Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus i samarbeid med
Akershus fylkeskommune inviterer til
seminarrekke med foredrag og ekskursjon i Asker/Bærum:
«Praktisk bygningsvern»
|
|
|
Asker Museum skal være en kilde til inspirasjon, kunnskap og forståelse for alle besøkende |
|
|
|
Ekteskapet – blott til lyst?
Ute i museumshagen i et lite lysthus på Asker Museum finner man denne sommeren en hot spot utstilling om bryllup og ekteskap. Anledningen til utstillingen er kronprinsessebrylluppet i Sverige, der kronprinsesse Victoria og Daniel Westling gifter seg. Vi spør: Er det alltid lurt å gifte seg med den man elsker?
 Lysthuset som rommer Hot spot utstillingen «Ekteskap – blott til lyst?». (foto: Akershusmuseet, Kirsten Linde 2010)
…Og de levde lykkelig i alle sine dager
Lørdag den 19. juni 2010 er det kronprinsessebryllup i Sverige.
Kronprinsesse Victoria av Sverige og Daniel Westling gifter seg etter mange og lange år som kjærestepar.
Hvorfor tok det så lang tid før giftemålet ble besluttet?
Var den borgerlige Daniel Westling ikke passende som ektemake for Sveriges kommende dronning?
Eller var det andre grunner? Som at det for eksempel kan være lurt å tenke seg grundig om før man gifter seg for livet?
For er det alltid lurt å gifte seg med den man elsker der og da? Fra Museumsdagen og utstillingsåpning den 13. juni. (foto: Akershusmuseet, Kirsten Linde 2010)
 Bryllupsbilde med brudepar og hele slekten fra 1897. (foto: Akershusmuseet)
At man måtte tenke fornuftig før man inngikk giftemål var en realitet i eldre tid.
Det finnes et utall av eldre ordtak og sitater om det ufornuftige i å la sitt hjerte råde, når det gjelder giftemål. Det forteller at dette var en høyst aktuell problemstilling før i tiden.
Ekteskap kun basert på kjærlighet var uvanlig før 1900-tallet. Når man inngikk giftemål fikk det konsekvenser for ens fremtidige økonomiske situasjon. Det var uvanlig å skille seg, så dette gjaldt vanligvis livet ut.
- Man kunne gifte seg til posisjon, god økonomi, gård og eiendom
- Eller man kunne gifte seg under sin stand, til fattigdom, slit og strev
Foreldre gjorde alt de kunne for å presse barna sine til å gifte seg innenfor sitt samfunnssjikt eller sikte litt høyere. Man så på det som en lykke, hvis et passende par følte gjensidig ømhet for hverandre. Men det var ikke en forutsetning for å inngå ekteskap
Det ble sett på som en ulykke, hvis et par med ulik bakgrunn ønsket å gifte seg. Uansett hvor glad de var i hverandre. Dette kunne bare føre til ulykke.
I løpet av 1800-tallet skjedde det langsomt endringer i den vanlige oppfattningen av ekteskapet basert på fornuft. Diktere og samfunnsdebattører snakket mot og i 1900-årene seiret ideen om kjærlighetsekteskapet.
 Brudepar 1925. (foto: Akershusmuseet)
I 1900-årene seiret ideen om kjærlighetsekteskapet. Man skulle ikke gifte seg av nødvendighet, men av lyst. Utgangspunktet for et samliv og ekteskap var forelskelsen. Og kjærligheten mellom paret skulle bære dem gjennom alle trengsler i samlivet.
At forelskelse og kjærlighet er to ukontrollerbare størrelser viser mange sitater fra tenksomme diktere og filosofer. Man kan kanskje spørre seg om det fornuftige i å gifte seg av kjærlighet?
Platons udødelig sitat har en tvetydighet som forteller mye om kjærlighetens dilemma.
At kjærlighet gjør blind for lyter kan være det medikamentet som gjør et samliv og ekteskap lykkelig. Man ser ikke det andre ser. At den elskede er en rotekopp, en skrytepave, en hypokonder eller dumsnill. Et kjærlighetens barmhjertige slør legges over øynene og letter kjærligheten mellom to som en nådegave.
At kjærlighet gjør blind kan på den andre siden gi stor smerte og sorg. Når forelskelsens rus blekner kan to elskende stå overfor en erkjennelse av, at det de så hos hverandre, ikke stemte med virkeligheten. Den store beskyttende mannen viste seg å være en pyse og jenta som så ut som en skrøpelig nipsting har en jernvilje.
Med det nye kjærlighetsbaserte ekteskapet kom nye problemer. Når utgangspunktet for et samliv er kjærlighet, hva stiller man da opp hvis kjærligheten forsvinner?
Skilsmisse ble ofte et resultat.
Ekteparene Tilla og Otto Valstad og Arne og Hulda Garborg måtte kjempe for å få deres hjertes utkårne på ulik måte. Deres hjem befinner seg i dag på Asker Museum.
Et krus, et kyss, et helt museum!
 Tilla og Otto Valstad. (foto: Akershusmuseet, Asker Museum)
Mathilde Georgine Valstad (1871-1957), kalt Tilla, vokste opp i Tønsberg som datter av skipsreder, fabrikkeier og konsul Johan Henrik Christiansen.
Allerede som ganske ung var Tilla «mønsterbryter». Hun tok eksamen ved den private Nissen Lærerinneskole i Kristiania. Først året etter fikk kvinner lov å utdanne seg ved offentlige seminarer. Hun arbeidet deretter som lærer i Tønsberg. Her traff hun Otto Valstad (1862-1952), som var møbelsnekker og lærer. Han var sønn av en bonde og møbelsnekker fra Hvalstad i Asker.
De forelsket seg og Otto kysset Tilla, som siden fortalte at:
«Min ungdom ble preget av en romantisk kjærlighetshistorie som ende med ekteskap, fordi jeg den gang hadde så strenge moralske begreper at jeg trodde at et kyss var bindende. Det resulterte i et såre lykkelig ekteskap»
At Tilla må ha vært en besluttsom dame tyder mye på. Hun tilhørte et høyborgerlig samfunnssjikt og giftet seg med en sønn av en bonde.
Tidligere var det forventet at kvinnelige lærere sluttet å jobbe når de giftet seg. Tilla nektet og var den første yrkesaktive kvinnelige læreren i Kristiania etter at hun var gift. Hun forsørget sin mann slik at han kunne ta kunstnerutdanning.
Tilla og Otto elsket hverandre gjennom et langt ekteskap. En gang karakteriserte Tilla ham kjærlig slik: «Et kaos av evner. For mye for et menneske».
Tilla og Otto Valstad grunnlag Asker Museum, Valstads samlinger. Første «museumsgjenstanden» Otto kjøpte som gutt var et lite krus, som ble begynnelsen på samlingen.
Et fritt og likeverdig forhold
 Hulda og Arne Garborg. (foto: Akershusmuseet, Asker Museum)
Arne Garborg (1851-1924) kom fra gården Garborg i Time kommune på Jæren. Det er som forfatter han er kjent, men han arbeidet også som journalist og oversetter. Arne Garborg deltok i 1880-årene i sedelighetsdebatten og var opptatt av «den frie kjærligheten» – et fritt samliv uten det formelle ekteskapets falskhet og lureri.
I denne perioden møtte han Karen Hulda Bergersen (1862-1934). Hun var fra Stange i Hedmark. Som ung flyttet Hulda til Kristiania der hun arbeidet i en butikk. Hun var opptatt av arbeiderbevegelsen og på møtene her traff hun Arne og ble forelsket:
«Jeg var vill av begeistring hele dagen og jeg var forelsket. Og HAN gikk med duskelue og Bjørnson som var min store gud, talte».
Arne og Hulda hadde et fritt forhold i 1887. Da hun ble gravid, giftet de seg. Ikke fordi de trodde på ekteskapet, men fordi konvensjonene tvang dem til det.
Arne skrev siden ironisk om ekteskapsinngåelsen:
«Det er breve det sted på, veit du. Fyrr hadde me vori syndige; no var me reine som gull. Og det hadde ikkje kosta meir enn 5 kronur og 36 øre».
Likevel holdt de sammen livet igjennom og følte stor kjærlighet for hverandre. Det fremgår av mange notiser i dagbøkene til begge:
Hulda Garborg:
«Eg trur ikkje med heve vore gifte på same måten som flest alle andre. Me vart aldri leie av kvarandre»
Arne Garborg:
«At dette hev greidt seg betre enn det daa såg ut for, er det mest henne aa takk fyri. Ho heldt ut, og heldt motet uppe hjaa meg, ikkje minst ved at det at ho trudde på meg».
 Fra Museumsdagen og utstillingsåpning den 13. juni. (foto: Akershusmuseet, Kirsten Linde 2010)
Hva er en Hot Spot utstilling?
Asker Museum/Akershusmuseet ønsker å være samfunnsaktuell og delta i samfunnsdebatten. Vi ønsker med våre utstillinger og innsamlinger å speile de emner i hverdagen som har betydning for et stort antall beboere i Akershus fylke. En Hot Spot skal stille spørsmål og utfordrer konvensjoner. Vi spør i denne Hot spoten: «Er det alltid lurt å gifte seg med den man elsker?»
Hva er samtidsdokumentasjon?
Mange museer finner det viktig å dokumentere og samle inn materiale fra samtiden for å bevare det for fremtiden. I denne samtidsdokumentasjonen har vi valgt å fokusere på kronprinsessebrylluppet i Sverige. Innsamlingen består av artikler fra ukeblad og få gjenstander med det svenske kongehusets offisielle bryllupsprofil/dekor.
Kronprinsessebrylluppet
Kongelige bryllupper er store nåtidige mediebegivenheter som følges av et stort antall TV-seere og avis- og ukebladslesere. Bryllupsbegivenheten den 19. juni vil følges på direkte TV av et stort antall norske TV-seere.
.: 17.06.2010 :.
|
| Ledige stillinger |
H. Bergmanns Møbelverksted
- Kulturringen
|
|
|
|
