Nytt tett tak av treflis?
De kan smile, de tidligere arbeidskarene på Rognlisaga i Hurdal. Under det nye taket i den gamle hvilebrakka venter nye kaffepauser. For tørt har de tenkt å sitte, uansett vær, selv om taket verken er laget av blikk eller takstein, men av trefliser.
I snart hundre år har huset stått der, og tjent som hvilebrakke på Rognlisaga. Her har slitne arbeidskarer kunnet ta seg en pust i bakken en kaffetår mellom tunge og støyende økter på sagbruket. Nå er det sjeldnere vi hører det roterende vasshjulet drive sagbladet gjennom tømmerstokkene og kjenner hele bygningen riste når saga går. Etter at den vanlige driften opphørte i 1960, har Rognlisaga fått nytt liv som museumssag som del av Hurdal historielags samlinger.
Tak etter gammel oppskrift
Sammen med Rognlisaga danner den gamle hvilebrakka et unikt lite kulturmiljø fra sagbrukshistorien. Da hvilebrakka trengte nytt tak var det derfor naturlig å hente fram gamle, kjente tradisjoner. Med råvarer fra skogen og Rognlisagas eget utstyr kunne gammel kunnskap tas i bruk og nytt tak produseres. Flisene ble høvlet på Rognlisagas egen flishøvel. Fire karer har vært i sving gjennom denne sommeren. Håkon Nordgård har vært «bas» og arbeidskarer har vært Reidar Brennsæter, Bent Greve og Geir Linnerud.
«Flisespikkeri»
En av arbeidskarene, Reidar Brennsæter forteller at flisene ble skråhøvlet på flishøvelen. Fibrene kuttes da såvidt slik at flisa er bøyelig når den blir fuktig. To mann betjente flishøvelen. Den ene la kubben på plass i høvelen, mens den andre tok i mot de ferdige flisene.
Reidar hadde også jobben med å fukte flisene. Kvelden før en arbeidsdag på taket, fylte han to tønner med vann og flis. Siden fuktet flis ikke knekker så lett er den lettere å jobbe med. De skråhøvlede flisene må legges riktig vei på taket slik at vann ikke trenger inn i fibrene. Et flistak legges i overlapp, omtrent som takstein, men hver rad legges hver sin vei.
Rom for levende historie
Med spesialspiker fra Sverige og god lufting mellom flis og undertak, sto hvilebrakka ferdig til Kulturminnedagen i september. Da hadde brakka også fått skiftet ut panel og blitt jekket opp. Prosjektet har vært finansiert med stimuleringsmidler fra Akershusmuseet og dette gir den snart 100 år gamle hvilebrakka rom for videre innsats og levende historieformidling på Rognlisaga.
Truls Olsen / Liv Bjelland
Tradisjonen med spon- og flistak
Stavkirkene er de mest kjente bygningene med spontak. I jernalderen og fram gjennom middelalderen var imidlertid disse takene vanlig på mange typer bygninger. Sponene som en finner på kirkene er små og nøye tilhogd. På mindre betydningsfulle bygninger gjorde man seg mindre flid, sponene kunne for eksempel lages av kløyvde stokker. I nyere tid ble produksjonen av spon industrialisert. En høvel ble trukket langs tømmerstokkene og man fikk spon med eksakt samme tykkelse. Senere ble denne produksjonen overtatt av maskiner på sagbrukene. På mange gamle hus ligger det ennå spontak under et nyere lag av takstein eller metallplater.
Fra: http://home.hib.no/mediesenter/haandverk/byggeskikk
Ønsker du å lese mer om historien til Rognlisaga, så finner du historien til saga ved å klikken på knappen «Rognlisaga i Dalsberga» her på nettsiden til Hurdal Historielags Samlinger.
 Hvilebrakka på Rognlisaga hadde helt klart behov for et nytt tak.  Det nye taket. Dette holder tett i mange år.  Flishøvelen på Rognlisaga som sørget for «kortreist tak».  Hvilebrakka etter restaurering. Det var ikke bare taket som fikk vedlikehold. Nå er brakka klar for nye hvilepauser.  Reidar Brennsæter viser frem takflis.  Jobbing med flislegging. Fuktet flis i bøtta er klar for legging på taket.  Håkon Nordgård i arbeid med å legge de første radene med flis.  Rognlisaga har en lang historie, fordelt over flere tidsepoker.  Den vasshjulsdrevne Rognlisaga – høststemning sepetmber 2011  Stor vannføring i elva høsten 2011.
|
