«Skal jeg bare velge ett favorittsted i Norge, sier jeg gjerne Linderud Gård i Oslo. Et vidunderlig sted og en godt bevart hemmelighet.»
- Eva Valebrokk,
forfatter av boken «Herskapshus»,
Aftenposten 20.mars 2010
|
|
|
| Se film om beskjæring av lindealléen |
|
|
|
Beskjæring av lindehallen på Linderud Gård
Se filmen om et helt spesielt bevaringstiltak i kulturminnevernet – beskjæringen av den 200 meter lange og ca. 350 år gamle lindeallèn på Linderud gård.
Se filmen fra beskjæringen her!
Beskjæringen foregår oppe i tretoppene. Beskjæringsteamet er godt sikret med seler, hjelm og annet verneutstyr.
I hageanlegget til Linderud Gård finnes en lindeallè som er plantet på midten av 1700-tallet. I 1713 overtok Erich Mogenssøn eiendommen Linderud Gård etter sin far Mogens Lauritssøn. Familien var blitt rike på trelasthandel og Linderud Gård ble etter hvert utvidet til et stort gods som omfattet mesteparten av det som i dag er Groruddalen.
Et slikt godsanlegg skulle selvfølgelig ha en flott hovedbygning og et svært hageanlegg. Erich Mogenssøn oppførte hovedbygningen som står her i dag. Dengang ble den kun brukt som sommer- og representasjonsbolig og familien bodde resten av året i Kristiania. Huset lå presentabelt til oppe på åskanten med utsikt over hele dalen og nedenfor ble det anlagt et hageanlegg med terrasser, geometriske bed og rette allèer. Lengst nede i den sydlige delen av hageanlegget ble det planlagt en 200 meter lang lindeallè , som ble beskåret slik at den så ut som en lang firkantet kjempehekk oppe fra hovedbygningen. Dette var helt etter datidens ideal, der man ønsket å inndele og avgrense hagens «rom» med høye stramme hekker. At allèen har fått navnet «lindehall» skyldes at trærne står så tett sammen at de på sommeren danner en grønn «hall» med bladverket. Kom og se det, det er fantastisk!
Lindealleen sett fra liften som blir benyttet til å nå de øverste toppene. Bakkemannskapet samler sammen avskårne grener.
Lindeallèen på Linderud Gård må sees i sammenheng med en europeisk kulturtradisjon, der man i aristokratiske hageanlegg på kontinentet anla allèer av trær i samsvar med barokkens idealer om storslagne perspektivvirkninger og symmetri. Parken rundt slottet i Versailles var i datiden et mønsterideal. Med inspirasjon fra hageanleggene ble det anlagt paradegater med allèer i de store byene. Unter den Linden i Berlin er et godt eksempel. I Oslo finnes en lindeallè ved Haralds plass fra 1814, altså ca. 60 år senere enn Lindehallen på Linderud Gård. På Nordre Skøyen Hovedgård sto det også en staselig lindehall, som dessverre ble hardt skadet i en virvelstorm for noen år siden.
Lindetrærne ble meget populære som allètrær fordi de har en pælerot, der røttene går rett ned i jorden. Man unngår dermed å få røtter som ligger tett opp i bakken og som kan skade veibelegget og gjøre det ujevnt Derfor er lindetrærne stadig veldig populære i nåtiden i storbyene. Mesteparten av gatetrærne i Amsterdam er eksempelvis lindetrær. En annen fordel med lindetreet er at det tåler beskjæring godt og at man derfor kan forme allètrærne både i høyde og omkrets. Og så er de vakre - med hjerteformede blad.
Det kan fortone seg litt uvirkelig at vi fortsatt har en allè med livskraftige lindetrær, som ble anlagt omkring 40 år før den franske revolusjon og som siden er blitt vedlikeholdt i tre århundrer. Det skyldes at man har pleiet lindetrærne godt. At trærne blir beskåret regelmessig betyr at alle trærne i allèen blir holdt i den samme høyden og får lik utseende. Allèen har dermed hatt det samme utseendet i over tre hundre år – ganske utrolig. Absolut et levende kulturminne, som vi bør ta vare på.
Beskjæringen foregår med håndsag. Det gir det mest skånsomme kutt i treverket.
Alle nye grener tas bort.
Treet er ferdigkollet. Her vil det vokse ut nye skudd.
Vi har her valgt å bruke ordet beskjæring. Man kan også kalle det å styve trærne eller at trærne er blitt kollet. Det betyr at man tar bort alle de mindre grenene, slik at treet skyter nye skudd. Etter hvert danner treet knoller, der det regelmessig blir beskåret. Slike trær får et veldig karakteristisk utseende med knollete grener, som synes veldig godt på vinteren uten bladverk.
Å beskjære trærne på denne måten og samtidig unngå at de får skader, der det kan bli råte og sykdom, krever ekspertise. Et arbeidslag på 7 mann fra selskapet T.A. Skogsdrift og trefelling brukte to dager på jobben. Arbeidet med beskjæringen foregår flere meter over bakken og mannskapet var sikret med lift, seler og verneutstyr.
Hadde vi ikke beskåret Lindehallen i år ville kuttflatene fra de avskårne grenene blitt for store og det hadde vært større risiko for at trærne ville fått sykdom og råte. Da ville vi risikert at den unike 350 år gamle lindeallèen kunne blitt ødelagt. Dessverre er Linderud Gårds driftsbudsjett fra Oslo kommune blitt beskåret ned til 1/3 de to siste budsjettårene, og det betyr at den helt nødvendige beskjæringen av lindehallen er et stort økonomisk problem for museet.
Byantikvaren i Oslo ser heldigvis den store kulturhistoriske verdi lindehallen representerer og har gitt et tilskudd til beskjæringen av lindeallèen. Vi håper å kunne få støtte til den andre halvparten, slik at et sårbart levende kulturminne som den 350 år gamle lindehallen på Linderud kan ivaretas.
Lindetrærne før beskjæringen.
Lindetrærne etter beskjæringen.
Beskjæringsteamet i aksjon.
Foto: Ingrid Aas, Akershusmuseet
Tekst: Konsvervator Kirsten Linde, Akershusmuseet
|
|
Nyhetsarkiv
