Litt om den eldste historien
Aktivitet på tunet i midten på 1800 tallet
Ca. 1100 - 1679
Linderud hørte med til de mer betydelige rydningsgårdene som ble grunnlagt før Svartedauden. Navnet ble opprinnelig stavet Linnerud, og stammer trolig fra mannsnavnet Linne. Det var altså Linnes rydning. Under biskop Eystein, ca 1390-årene, kom gården i kirkelig eie. I 1530-årene overtok Kongen i København det meste av kirkegods i Norge. Tiden omkring 1670 innebar endringer for gården. Gården fikk ny forpakter ved navn Mogens Lauritsøn.
Etter at Mogens Lauritssøns første hustru døde i 1675, giftet han seg med en kvinne av rik borgerslekt. Da hun døde i 1679 overtok Lauritssøn Linderud for 300 riksdaler. Han ble stamfar i en familie som i mer enn 300 år har eid og bestyrt den samme eiendommen - og som fremdeles har ansvaret. Lauritssøn la grunnlaget for familieformuen bl a ved trelasteksport. Etter hvert var han blant dem som eksporterte mest her i landet. Han hadde også en datter som var gift med en skipper, og dermed var frakt-tonnasjen sikret. Lauritssøn brukte gården som et sommersted for familien.
Fra kulturarrangementet våren 2004
I 1713 kjøpte Erich Mogenssøn gården av sin far, og gården har vært i familiens eie i 300 år. Med unntak av den påbygde fløydelen er hovedbygningen og hagen fortsatt det samme barokkanlegget som opprinnelig ble anlagt på Linderud Gård.
På 1950-tallet ble eiendommen overtatt av en stiftelse. Da ble et større restaureringsprogram gjennomført, og hvert rom ble rekonstruert til den stilarten det avdekkede interiørmaterialet ga best støtte for. Blant annet er ballsalen dekorert i rokokkotidens lyse og lette stil med kineserier trolig utført av malerne ved Herrebøe Fajancefabikk. Hovedbygningen inneholder kunst og antikviteter som i generasjoner har vært i familiens eie.
|
